mandag 24. november 2014

Kopierer vi kun historien...?

Jeg fikk lov til å sveive arkene igjennom
den manuelle stensilmaskinen. 
Det lukter blekk. Jeg får lov til å sveive arkene igjennom den manuelle stensilmaskinen. Det er stas å være med pappa på jobben. Vi låste oss inn etter skoletid. Frynsegodene var ikke mange, men pappa var stolt og takknemlig, fordi han fikk bruke skolens utstyr. Egenproduserte sanghefter til eldstedatteras konfirmasjon var ikke helt allment i 1970. 

Seks år seinere er jeg igjen på på kopieringsoppdrag med pappa. Nå kjører vi forbi arbeidsplassen hans og stopper ved en ny forretning i byen, Rank Xerox. Vi betaler denne gangen, og får masseproduserte sanghefter, med rimelig bra bildekvalitet av nesteldste dattera, med oss hjem. Originalen har pappa produsert selv, men kopieringen tar spesialforretningen seg av. Pappa fikk ikke oppleve min konfirmasjon i -81, men om han fortsatt hadde levd, vet jeg at vi igjen hadde låst oss inn på skolen, og selv stått for kopieringen. Xerox´ oppfinnelse ble tilgjengelig for alle bedrifter, og skolene tok den flittig i bruk. Hva skulle skolen gjort uten kopimaskinen?  Den var innovativ, men fortsatt for kostbar for en normal husholdning. 

Den var svær og tung
og svært dyr. 

Fra bilsetet til lomma
Xerox var gode oppfinnere og utviklet stadig nye verktøy. De var faktisk et av de første selskapene i verden som utviklet pc, før IBM og Apple, men de manglet evnen til å transformere den oppfinnelsen til innovasjon.  (http://innovationzen.com/blog/2006/07/26/invention-vs-innovation/)
De klarte ikke å utvikle oppfinnelsen slik at den nådde et nytt kundemarked, hvor pc ble tilgjengelig for alle. 

Telefonen var en innovasjon da den kom - en ny oppfinnelse, men forandret ikke hverdagen for "mannen i gata" den første tida. Når telenettet ble bygget ut, og telefon videreutviklet, fikk de fleste husstander tilgang på fasttelefon, den ble billigere og tilgjengelig for de fleste. I følge Clayton M. Christensen snakker vi om en disruptiv innovasjon når et nytt sett med kunder får tilgang til et produkt som tidligere var forbeholdt få. Videre utvikling fulgte, den mobile telefonen ble utviklet. Den var stor og tung og svært dyr, kun noen få kjørte rundt med en mobil i bilsetet. De siste tiårene har vi vært vitne til en disruptiv innovasjon i dette markedet. Hvermann har egen mobil, i lomma, og alle er tilgjengelig, alle er online. 

Digitalt herbarium
Skolen påvirkes av disruptive innovasjoner om den vil eller ikke, fordi den er en del av samfunnet og bør speile virkeligheten. Dessverre, synes jeg, ligger ikke utdanningsinstitusjonene i forkant av utviklingen. Det tar tid før innovasjoner når skolens daglige bruk. Elevene forholder seg til nyvinninger i fritiden, men ikke på skolen, før etter en viss tid. 


Digitalt herbarium kan være et viktig
hjelpemiddel for noen elever. 
Vi lever i en verden som stadig er i endring. La oss som skolefolk innrømme det. Tenk nye oppfinnelser som muligheter. Pedagogikk og teknologi bør ikke være motsetninger. Som pedagoger bruker vi ulike verktøy, og skal tenke målrettet og sette elevene i fokus. Hva vil fungere best? Hvilke læremiddel er det hensiktsmessig å bruke i ulike timer i forhold til elevgruppen du forholder deg til? Hvis en felles gruppe på facebook vil fungere i samfunnsfag, så gå for det, og stå for dine pegagogiske valg. Kanskje vil et digitalt herbarium være avgjørende for noen elever for å få gjennomført et naturfagsprosjekt. Når du vet hvor elevene er, og hvor du ønsker at de skal komme, og du ut i fra dette tar noen valg i forhold til "nye" hjelpemidler, må disruptive innovasjoner få plass i skolen. (http://www.claytonchristensen.com/key-concepts/)


Konsekvensene kan være at vi ikke
   trenger de gamle løsningene lenger. 
"Vi må tøre å åpne opp og jobbe på en annen måte, også i skolen, selv om konsekvensen er at vi ikke trenger de gamle løsningene lenger. IKT handler ikke lenger om teknologi, men samhandling mellom mennesker. Jobber vi på samme måte som før, skjer det ingen forandring i skolen." (Professor Arne Krokan, NTNU) (Skolen i digital utvikling) 

De beste strategier
Under studiet "Ledelse i skolen", som jeg startet på i høst, har jeg allerede blitt utfordret flere ganger. Gjennom forelesninger og faglitteratur har jeg fått ny innsikt om klasse- og skoleledelse, blitt minnet om viktigheten av klare, tydelige mål for hver enkelt elev, og endelig korrigert oppfatninger jeg har hatt om lærernes innflytelse på elevenes læringsutbytte. Endring gjør vondt. Det er utfordrende å innrømme at oppfatninger man har ikke stemmer med empirien, men det er samtidig bra. "Kunnskap er det viktigste - kunnskap er hypoteser som ennå ikke er avkreftet. Ledere bør ha stor kunnskap. Erfaring er viktig, men hold det opp imot kunnskap. Det er ikke greit å kun synse. Spør etter bevis!" (Johan From 2014)

Jeg opplever at ny kunnskap skaper fremgang og inspirerer meg til videre arbeid. Stadig input om disruptive innovasjoner og digitalt innfødte utfordrer meg til å lære mer om emnet. Som skole må vi være oppdatert og følge med utviklingen. Elevene vi møter hver dag er framtidens ledere. La oss gi dem de beste strategier og verktøy, så de blir skikket til å møte nye utfordringer. Vi må ikke være begrensende, fordi vi selv opplever ny utvikling som forstyrrende i skolehverdagen. 

"Hva trenger vi å gi av kunnskap til elevene som lever i et univers hvor informasjonen fordobles hver 18. måned? Trenger de å pugge informasjon og sitte passive og ta imot fra en lærer, eller har de større behov for "å ligge på gulvet" og samarbeide for å finne og utvikle de gode spørsmålene?" (June Breivik 2014) De trenger i alle falle mye mer enn et par ekstra kopier med matematikkoppgaver, hvis de allerede er ferdig med opopgavene i matteboka. La kopimaskienen stå i ro, og finn ut hva elevene kan og hvor langt det er mulig for dem å komme. Ha forventning til elevene. Hattie oppfordrer lærere til "å søke bevis som kan overraske dem og hjelpe dem å finne måter å heve prestasjonene hos alle." (Synlig læring) La deg påvirke av disruptive innovasjoner og ta de i bruk om nødvendig! 
La deg påvirke av disruptive innovasjoner og ta de i bruk om nødvendig! 


Litteraturliste
Christensen, Clayton M. (2011). Disrupting class McGraw-Hill. 
Hattie, John (2013). Synlig læring - for lærere. CAPPELEN DAMM AS
Tapscott, Don (2009). Grown up digital: how net generation is changing your world. McGraw-Hill.

Lenker

Presentasjon av Xerox: 

“Invention Vs. Innovation.” Innovation Zen. Accessed April 29, 2015.


Presentasjon av Clayton M. Christensen: 

“Disruptive Innovation.” Clayton Christensen Disruptive Innovation Comments, October 2012.
Skolen i digital utvikling: 

“Skolen i Digital Utvikling 2012.” Skolen i Digital Utvikling 2012. Accessed April 29, 2015.


Presentasjon av professor ved NTNU Arne Krokan:  

“Arne Krokan - NTNU.” Arne Krokan - NTNU. Accessed April 29, 2015.

Presentasjon av Johan From ved BI: 

“Johan From.” Johan From. Accessed April 29, 2015. 
Presentasjon av June Breivik: 
“Tanker.” Tanker. Accessed April 29, 2015. http://junebre.blogspot.no/.
Presentasjon av John Hattie: 
John Hattie.” - Wikipedia. Accessed April 29, 2015. http://no.wikipedia.org/wiki/john_hattie.

Kilder bilder:
Bilde 1:  "Stensilmaskin."   

“Stensilmaskin.” - Wikipedia. Accessed April 29, 2015. http://no.wikipedia.org/wiki/stensilmaskin.
   

Bilde 4: innovativ lyspære: 
http://biblogg.no/wp-content/uploads/2014/11/disruptive-innovation.jpg
Bilde 5: Elev i aksjon
Eget arkiv