Forståelse og toleranse for ulike typer

På vei til hyttetur

Bobledresser og polvotter, ski og staver, kortstokker og terninger og mat for ei uke. Bilen var mer enn fullpakket. Familiens seks medlemmer var klare for ei uke på fjellet. I dagslyset tilbragte vi det meste av tida ute, men når mørket la seg over viddene kom naboen innom til vår stearinlystente stue. Vi var klare for spill og leker på hytta.  

Hvem kan dette være?

Er han en voksen mann? Bor han i Norge? Liker han å møte nye mennesker? Lar han seg lett engasjere? Er han en typisk leder? Tenker dere på en politiker? Spørsmålene hagler rundt hyttebordet for nå er det satt i gang en ny lek. Denne gangen gjelder det å finne ut hvem de andre tenker på. Hvordan vil de beskrive en bestemt person? Har personen typiske personlighetstrekk som avslører hvem han er? Det grubles. Hvor mange spørsmål må jeg stille for å sirkle inn denne personen, tro? Vi elsket å identifisere ulike typer. 

Typisk meg 
Hvilke trekk er typiske for meg? Hva kjennetegner deg? Hvilke egenskaper er karakteristiske hos min kollega? Hvilken side av min personlighet og væremåte misliker du? Hvordan pleier jeg å løse nye utfordringer? Hvordan oppfattes du i jobbsammenheng? Hvordan fungerer vi i team? Å bli kjent med seg selv og andre, og forstå hvorfor vi reagerer høyst ulikt i forskjellige situasjoner og overfor ulike personer, kan være avgjørende for et godt samarbeid. 

Det er ikke mulig å forandre andre. Men har vi kunnskap om oss selv og kjenner egne reaksjonsmønster, og samtidig har en viss oversikt over våre medmenneskers atferd, tror jeg samhandling på arbeidsplassen og i privatlivet vil fungere bedre. 

Hvordan er kulturen på min
arbeidsplass?

Øv deg bedre
Som student ved kurset "Ledelse i skolen" på BI, blir jeg utfordret på mange måter. Skolen har behov for gode ledere på flere plan og er vi, er jeg, god nok til å ledet dette viktige arbeidet som foregår? Drar jeg prosessen framover i riktig retning? Står eleven i sentrum? Bruker jeg mitt potensiale? Har jeg den rette væremåte overfor mine kolleger? Får jeg fram det beste hos dem? Er det en god delingskultur hos oss? Stadig nye spørsmål kommer opp i min bevissthet i løpet av ledelsesstudiet. Dette må ikke bare bli tanker og nye ord, men undersøkes, forbedres, øves og sette ut i handling. 

Bærevegger i personligheten
Gjennom testen, Jungiansk typeindeks (JTI), som bygger på Carl Jungs typepsykologi, fikk jeg en profil som sier noe om mine preferanser. Den viser holdninger jeg har til verden omkring meg, og hva som gir meg energi og hvordan jeg tar i mot informasjon. Testen gir også et uttrykk for hvordan jeg tar beslutninger, og endelig hvordan jeg forholder meg og innretter meg til livet - menneskene og miljøene jeg møter. 

"Preferanser kan beskrives som deler av vår indre psykiske struktur - "bærevegger" i personligheten." (Ringstad og Ødegård, Typeforståelser)

Det var utfordrende og spennende å få presentert sin egen profil. Den gir meg en klarerer innsikt i hvordan jeg er som leder, kollega - ja, medmenneske. Den sier selvfølgelig ikke alt, men gir gode indikatorer på mine egenskaper. Ved å fordype meg i dette materialet vil mine utfordringer blir tydeligere. Det vil gi meg en mulighet til å forbedre disse, og bli mer var for mine kollegaers behov. 

Hent ut de gode egenskapene
Vi har alle potensiale til å forbedre ulike sider ved oss selv. Når vi kjenner styrkene våre, og tar ut det beste i oss, og samtidig er klar over våre fallgruver, kan samarbeidet med andre bedre betraktelig. Gjennom et bevisst arbeid med dette kan vi "spille hverandre gode", som Nils Arne Eggen (Eggen) har gjentatt mange ganger, og han står fortsatt fast på sine holdninger til dette. 

"Slik jeg ser det, er teambygging viktigere enn noensinne. På alle arenaer. Vi må se og hente ut de gode egenskapene hos hverandre, bygge dem opp og utvikle dem til eminente ferdigheter. " (Bygge lag)

Praktisk oppgave på BI

Teambygging gjelder også i skolen. Vi bør kjenne til hverandres styrker og svakheter og bruke dette som verktøy for å bedre samarbeidet. Gjennom en praktisk oppgave, under forrige samling på BI, fikk vi erfare hvor viktig det var at medlemmene i teamet hadde ulike roller. Flere var gode igangsettere og gjennomførere å ville gjerne, umiddelbart etter å ha lest oppgaveteksten, arbeide praktisk og løse oppgaven. Helt tydelig hadde ei i gruppa en viktig oppgave som kvalitetssikrer. Hun ba oss om å lese oppgaveteksten en ekstra gang for å sikre at vi hadde fått med oss alle punktene. Dette er en viktig rolle, som jeg denne dagen fikk et ekstra fokus på, og som jeg vil ta med meg i mitt eget arbeid. I et personale med en litt kjapp leder og mange gjennomførere kan viktig refleksjon og avgjørende informasjon gå tapt, hvis personene som har fokus på kvalitetssikring ikke blir hørt. 

Ikke bare en lek
Selv om vi på 70-tallet elsket selskapsleker, hvor vi kunne gjenkjenne personer gjennom ulike personlighetstrekk, var dette kun en morsom feriesyssel. I arbeidslivets mer seriøs sfære fortoner det seg annerledes. Det er verd å minne om at måleinstrumenter og typefastsettelser alene har liten verdi...en slik klassifikasjon er kun en barnslig selskapslek... (Ringstad og Ødegård, Typeforståelse)

Vi har nok en vei å gå for å få kartlagt hele personalets ulike preferanser, men det hadde vært et spennende stykke arbeid og satt i gang. Med tanke på forrige bloggs innhold, om toveis symmetrisk kommunikasjon og en lærende organisasjon, kunne teorien om Jungs typepsykologi vært et godt redskap. Når vi kjenner oss selv og våre kollegaers preferanser, tror jeg vi vil være i bedre stand til å skape en lærende organisasjon der flere er åpne for å løfte hverandre faglig. 

Personen må selv være delaktig i en prosess hvor kristisk dialog og refleksjon sammen med resultatet blir grunnlag for typefastsettelse og - mer interessant - hva den betyr.  Det verdifulle i typologien er først og fremst den innsikt, gjensidige forståelse og toleranse, den gir grunnlag for." (Ringstad og Ødegård, Typeforståelse)


Litteratur:
Ringstad H. E. og Ødegård T. Typeforståelse Jungs typepsykologi - en praktisk innføring OPTIMAS

Lenker:
“Jungiansk Typeindeks.” - Wikipedia. Accessed April 29, 2015.
http://no.wikipedia.org/wiki/Jungiansk_typeindeks
Ringstad og Ødegård, Typeforståelse: Koehler, Lillian. 
Optimas Organisasjonspsykologene - Verktøy - JTI, Den Jungianske Type Index.” Optimas Organisasjonspsykologene - Verktøy - JTI, Den Jungianske Type Index. Accessed April 29, 2015. 
http://optimas.no/jti.htm
Nils Arne Eggen.
Wikipedia. Accessed April 29, 2015. 
http://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Arne_Eggen
Bygge lag: Kähler, Astrid. "Nils Arne Eggen: - Vi Må Bygge Lag. Accessed April 29, 2015. 
http://byavisa.no/2013/07/02/nils-arne-eggen-vi-ma-bygge-lag/.
Toveis symmetrisk kommunikasjon: Høgberg, Hilde Fredheim. Alle Tiders Kommunikasjon, 2014. 
http://www.alletiderskommunikasjon.no/2014/05/hva-er-god-kommunikasjon/.




Bilder:
Bilde 1 og 5: Privat arkiv
Bilde 2: Hvem kan det være? 
http://www.wcoaching.no/wp-content/uploads/2014/07/Sp%C3%B8rsm%C3%A5lstegn-300x300.jpg
Bilde 3 og 4: Fra boken Kupermann med venner av Gunilla Holm og Dag Evjenth - trykket med tillatelse fra kunstner. 

Lytt til kloke kollegaer

"Haberdudas vet vi alle hva betyr." Jeg husker det så godt, da faren min begynte å forklare ordet "haberdudas". Alle så at han elsket det. Alle visste at han nøt det. Selskapsleker, spesielt ordleker, arrangerte han stadig når han hadde venner på besøk. Og de likte det...både presten, lektoren, forfatteren og sykkelreparatøren - og fruene deres...og jeg, minstejenta, attpåklatten, som gjerne ville være med når de voksne lekte. 

Ordleker rundt stuebordet 

"Haberdudas er selvfølgelig de blanke knappene som pynter opp på de moderne jeansa", forklarte pappa med trykk på "de moderne". Man han stoppet ikke der, for leken "Teapot" gikk ut på å gi tre overbevisende forklaringer, der kun en av forklaringene var rett. 

"Haber du das!" Pappa kunne sin tysk, mente han, så neste forklaring var det ingen tvil om. "Tydningen er enkel", fortsatte min ordkloke far. "Det betyr: Der har du en ! Rett og slett en ørefik. Tysk opprinnelse", la han til. Vi var ikke helt overbevist, men jeg syntes pappa var flink til å snakke tysk. 


Så satt vi der i stua og funderte på hva dette ordet kunne bety. Flere "teapots" dukket opp i løpet av kvelden, og de fleste rundt stuebordet deltok i en heftig diskusjon om rare ord med stadig nye forklaringer. 

Det viktigste er å vinne
Morsom orddiskusjon rundt et stuebord en lørdagskveld på 70-tallet blir sjeldent skremmende. Alle er positivt innstilt, og ulike oppfatninger blir ikke utfordrende. I andre settinger, som i hverdagslivet blant venner og familie, på jobben, på politiske arenaer og i det offentlige rom kan kommunikasjonen mellom mennesker bli utfordrende og lite hyggelig. Helt ulike oppfatninger om et tema eller en problemstilling lokker sjeldent fram latteren og smilet hos de diskuterende partene. Vi mener som oftest at vi selv har rett, at vi sitter med sannheten. Vi føler, synes og tror, og hevder vår mening sterkt, uten å lytte til nye momenter fra motparten eller vise til forskning og empiri. Ja, for ofte blir vår kollega, vår ektefelle eller partifelle en "motpart", og ikke en samtale- og samarbeidspartner. 

Vi prøver stadig å vinne en diskusjon istedenfor å løse en utfordring, lære noe nytt og utvikle oss videre. Chris Argyris hevder at "spesielt profesjonelle, utdannete mennesker vil ha utfordringer med å lytte og lære av sine kollegaer, fordi de er redde for å tape ansikt". (Kommunikasjon for ledere og organisasjoner)

 Gunilla Holm Platou`s tolkning av diskusjon.

Hallo...vi må jo følge med!
I dagens skole, også hos oss, er det en løpende diskusjon om iPad-bruk, skjermtid, IKT-satsning med mer. Det pågår stadig debatter og meningsutvekslinger om elevene skal bruke iPad eller ikke. Vi mener mye, vi synser mye og lagrer artikler som hevder vårt syn. Egentlig trenger jeg ikke å skrive "vi". "Jeg" er det korrekte pronomenet. Jeg har tydelige meninger om dette. Jeg lar nok andre med ulike holdninger til dette snakke og kommet til ordet, men jeg sitter klar med motargument. "Selvfølgelig skal vi bruke iPad i skolen. Jeg vet det funker, i alle fall i et par klasser...spesielt dette året. Jeg har lest bøker om emnet. Jeg har tro på fremtiden og ny utvikling. Hallo..vi må jo følge med!"



"For å kunne høre på og lære av hverandre må vi imidlertid være klar over at mange av våre antatt fornuftige, høyt skattede konklusjoner/avgjørelser ikke er basert på fakta, men på deler av virkeligheten vi har valgt ut og fortolker - våre antagelser om hva vi tror at andre sier og gjør. Det er hele tiden fare for at våre tankeprosesser lurer oss til å betrakte disse antagelsene og de konklusjonene vi trekker basert på dem, som åpenbare fakta." (Roberta Wiig Berg i kap. 6 "Kommunikasjon som fremmer læring i "Kommunikasjon for ledere og organisasjoner")


Gjensidig læringsmodell
Obs! Kan jeg ha tatt feil? Bør jeg lytte litt mer til mine kolleger? Jeg ønsker jo at vi skal være en "lærende organisasjon" som har elevens læring i fokus. Det er utfordrende å lære av andre, og det krever mot å endre praksis. 

Vi må ta i bruk andre kommunikasjonsmodeller enn de vi nå praktiserer. Gjennom "toveis symmetrisk kommunikasjon, som har som mål å oppnå gjensidig forståelse og læring" (Roberta Wiig Berg) vil vi kunne nå lenger og lære av hverandre. Vi må ikke bli enige i alt, men vise hverandre respekt og ønske å utvikle skolen vår. 

Vi bør ikke ha en konkurranse gående på arbeidsplassen. Jeg må innrømme at de verdiene, holdningene og følelsene jeg har med meg inn i en diskusjon påvirker mitt syn og mine handlinger. Selv om jeg elsker konkurranser og ordleker, som vrir og vender på ord og uttrykk, må de daglige diskusjonene på jobben ta hensyn til mine kollegaers antagelser, sett med verdier, holdninger og følelser. 

Vi blir ikke bedre av at jeg stadig kverulerer og hevder mine meninger. Mine kolleger kan ha noe å lære meg. Vi kan sammen utvikle vår organisasjon ved å lytte aktivt, stille gode spørsmål, komme med reelle argument, reflektere og søke nye kunnskap sammen. 


"Filosofien som ligger under, toveis symmetriske kommunikasjon, er at når intelligente mennesker er uenige, særlig når det gjelder komplekse problemstillinger, har alle noe å lære." (Roberta Wiig Berg)

En kommunikativ ørefik
Jeg trengte det. Ikke en fysisk ørefik, men et varsko om å lytte til og respektere kloke kolleger, som også ønsker det beste for skolen. Vi lyttet, vi lo, vi koste oss og lærte noe nytt rundt stuebordet, da pappa arrangerte ordleker. Det var mange nye ord og uttrykk som berikte oss i løpet av kvelden. Alle ble respektert, og alle var vennlig innstilt og hadde det samme målet. Arbeidet på skolen er sjeldent en lek, men jeg ønsker å ha med meg de samme prinsippene. Jeg må lytte til og respektere mine kolleger, reflektere over andres og egne argument og ønske å lære noe nytt. 

"Når vi kan opptre balansert under en vanskelig samtale, bidrar vi til at vår organisasjon er en lærende organisasjon."  (Roberta Wiig Berg)

Bildet er hentet fra boken "Kupermann med venner" av Gunilla Holm og Dag Evjenth. 

Litteratur
Arnulf, Jan K. og Brønn, Peggy S. 2013 Kommunikasjon for ledere og organisasjoner   FAGBOKFORLAGET 
Holm, G. og Evjenth, D 2006 Kupermann med venner SCHIBSTED Forlagene 

Lenker
Kommunikasjon For Ledere Og Organisasjoner. Accessed April 29, 2015.
http://fagbokforlaget.no/?isbn=9788245014266
Chris Argyris
Wikipedia. Accessed April 29, 2015. http://no.wikipedia.org/wiki/Chris_Argyris
Dag Evjenth
“Dag Evjenth.” - Wikipedia. Accessed April 29, 2015. http://no.wikipedia.org/wiki/Dag_Evjenth

Bilder
Bilde 1: Eget arkiv
Bilde 2: "Diskusjon" av billedkunstner Gunilla Holm Platou  Accessed April 29, 2015. http://gunillaholmplatou.no/
Bilde 3-7: Eget arkiv