 |
| Ordleker rundt stuebordet |
"Haber du das!" Pappa kunne sin tysk, mente han, så neste forklaring var det ingen tvil om. "Tydningen er enkel", fortsatte min ordkloke far. "Det betyr: Der har du en ! Rett og slett en ørefik. Tysk opprinnelse", la han til. Vi var ikke helt overbevist, men jeg syntes pappa var flink til å snakke tysk.
Så satt vi der i stua og funderte på hva dette ordet kunne bety. Flere "teapots" dukket opp i løpet av kvelden, og de fleste rundt stuebordet deltok i en heftig diskusjon om rare ord med stadig nye forklaringer.
Det viktigste er å vinne
Morsom orddiskusjon rundt et stuebord en lørdagskveld på 70-tallet blir sjeldent skremmende. Alle er positivt innstilt, og ulike oppfatninger blir ikke utfordrende. I andre settinger, som i hverdagslivet blant venner og familie, på jobben, på politiske arenaer og i det offentlige rom kan kommunikasjonen mellom mennesker bli utfordrende og lite hyggelig. Helt ulike oppfatninger om et tema eller en problemstilling lokker sjeldent fram latteren og smilet hos de diskuterende partene. Vi mener som oftest at vi selv har rett, at vi sitter med sannheten. Vi føler, synes og tror, og hevder vår mening sterkt, uten å lytte til nye momenter fra motparten eller vise til forskning og empiri. Ja, for ofte blir vår kollega, vår ektefelle eller partifelle en "motpart", og ikke en samtale- og samarbeidspartner.
Vi prøver stadig å vinne en diskusjon istedenfor å løse en utfordring, lære noe nytt og utvikle oss videre. Chris Argyris hevder at "spesielt profesjonelle, utdannete mennesker vil ha utfordringer med å lytte og lære av sine kollegaer, fordi de er redde for å tape ansikt". (Kommunikasjon for ledere og organisasjoner)
 |
| Gunilla Holm Platou`s tolkning av diskusjon. |
Hallo...vi må jo følge med!
I dagens skole, også hos oss, er det en løpende diskusjon om iPad-bruk, skjermtid, IKT-satsning med mer. Det pågår stadig debatter og meningsutvekslinger om elevene skal bruke iPad eller ikke. Vi mener mye, vi synser mye og lagrer artikler som hevder vårt syn. Egentlig trenger jeg ikke å skrive "vi". "Jeg" er det korrekte pronomenet. Jeg har tydelige meninger om dette. Jeg lar nok andre med ulike holdninger til dette snakke og kommet til ordet, men jeg sitter klar med motargument. "Selvfølgelig skal vi bruke iPad i skolen. Jeg vet det funker, i alle fall i et par klasser...spesielt dette året. Jeg har lest bøker om emnet. Jeg har tro på fremtiden og ny utvikling. Hallo..vi må jo følge med!"
"For å kunne høre på og lære av hverandre må vi imidlertid være klar over at mange av våre antatt fornuftige, høyt skattede konklusjoner/avgjørelser ikke er basert på fakta, men på deler av virkeligheten vi har valgt ut og fortolker - våre antagelser om hva vi tror at andre sier og gjør. Det er hele tiden fare for at våre tankeprosesser lurer oss til å betrakte disse antagelsene og de konklusjonene vi trekker basert på dem, som åpenbare fakta." (Roberta Wiig Berg i kap. 6 "Kommunikasjon som fremmer læring i "Kommunikasjon for ledere og organisasjoner")
Gjensidig læringsmodell
Obs! Kan jeg ha tatt feil? Bør jeg lytte litt mer til mine kolleger? Jeg ønsker jo at vi skal være en "lærende organisasjon" som har elevens læring i fokus. Det er utfordrende å lære av andre, og det krever mot å endre praksis. Vi må ta i bruk andre kommunikasjonsmodeller enn de vi nå praktiserer. Gjennom "toveis symmetrisk kommunikasjon, som har som mål å oppnå gjensidig forståelse og læring" (Roberta Wiig Berg) vil vi kunne nå lenger og lære av hverandre. Vi må ikke bli enige i alt, men vise hverandre respekt og ønske å utvikle skolen vår.
Vi bør ikke ha en konkurranse gående på arbeidsplassen. Jeg må innrømme at de verdiene, holdningene og følelsene jeg har med meg inn i en diskusjon påvirker mitt syn og mine handlinger. Selv om jeg elsker konkurranser og ordleker, som vrir og vender på ord og uttrykk, må de daglige diskusjonene på jobben ta hensyn til mine kollegaers antagelser, sett med verdier, holdninger og følelser. Vi blir ikke bedre av at jeg stadig kverulerer og hevder mine meninger. Mine kolleger kan ha noe å lære meg. Vi kan sammen utvikle vår organisasjon ved å lytte aktivt, stille gode spørsmål, komme med reelle argument, reflektere og søke nye kunnskap sammen.
"Filosofien som ligger under, toveis symmetriske kommunikasjon, er at når intelligente mennesker er uenige, særlig når det gjelder komplekse problemstillinger, har alle noe å lære." (Roberta Wiig Berg)
En kommunikativ ørefik
Jeg trengte det. Ikke en fysisk ørefik, men et varsko om å lytte til og respektere kloke kolleger, som også ønsker det beste for skolen. Vi lyttet, vi lo, vi koste oss og lærte noe nytt rundt stuebordet, da pappa arrangerte ordleker. Det var mange nye ord og uttrykk som berikte oss i løpet av kvelden. Alle ble respektert, og alle var vennlig innstilt og hadde det samme målet. Arbeidet på skolen er sjeldent en lek, men jeg ønsker å ha med meg de samme prinsippene. Jeg må lytte til og respektere mine kolleger, reflektere over andres og egne argument og ønske å lære noe nytt.
"Når vi kan opptre balansert under en vanskelig samtale, bidrar vi til at vår organisasjon er en lærende organisasjon." (Roberta Wiig Berg)
 |
| Bildet er hentet fra boken "Kupermann med venner" av Gunilla Holm og Dag Evjenth. |
Litteratur
Arnulf, Jan K. og Brønn, Peggy S. 2013 Kommunikasjon for ledere og organisasjoner FAGBOKFORLAGET
Holm, G. og Evjenth, D 2006 Kupermann med venner SCHIBSTED Forlagene
Lenker
Kommunikasjon For Ledere Og Organisasjoner. Accessed April 29, 2015.
http://fagbokforlaget.no/?isbn=9788245014266
Chris Argyris
Wikipedia. Accessed April 29, 2015. http://no.wikipedia.org/wiki/Chris_Argyris
Dag Evjenth
“Dag Evjenth.” - Wikipedia. Accessed April 29, 2015. http://no.wikipedia.org/wiki/Dag_Evjenth
Bilder
Bilde 1: Eget arkiv
Bilde 2: "Diskusjon" av billedkunstner Gunilla Holm Platou Accessed April 29, 2015. http://gunillaholmplatou.no/
Bilde 3-7: Eget arkiv
