Ikke bli ved din lest...

"Da tier`n var gul og femmer`n blå var det nok bedre for deg enn det er nå"  sang delillos på plata Svette smil i 1990. Historien omhandler en gammel skomaker. Folk gidder ikke lenger å reparere sko. De kjøper nye og sønnen til skomakeren vil heller satse på utleie av videoer enn å videreføre den gamle geskjeften. Det er nye tider og nytt utstyr. Da tieren var gul


Vi likte det vi så

Det måtte vært tidlig på 70-tallet. Vi kjørte min families nye Opel Record gull metalikk. Pappa likte nye oppfinnelser og søkte stadig ny kunnskap. Denne dagen skulle jeg få være med han å fylle bensin. Ikke noe spesielt med det, kanskje, men stasjonen var ubemannet! Vi stoppet ved en av pumpene, pappa fant fram lommeboka og tok fram nystrøkne gule tiere. "Følg med nå", sa han, da vi sto foran en firkanta boks ved siden av bensinpumpa. Han holdt tierne vannrett foran en smal åpning, og bort i mot andektig, lot han maskinen "svelge" en, to, ja tre gule tiere. "Se, nå kan jeg bare begynne å fylle", forklarte han oppglød, og vi begge likte det vi så. 

Kompetanse for alle fag
Mange gigabytes har siden den gang kapret både filmverden og oljeindustrien. De har fulgt med i timen. Utviklingen har vært enorm, og den tar ikke friminutt. I den norske skole går det kanskje ikke like raskt, men de digitale verktøyene har fått sitt plass i klasse- og på arbeidsrom. Kunnskapsløftet (2006) definerer digitale ferdigheter som grunnleggende, en kompetanse for alle fag.  http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/dok/nouer/2013/nou-2013-2/8.html?id=711068

Digitalt innfødte

Denne dagen jobber 1. klasse med v-lyden. 

Elevene er digitalt innfødte (Tapscott 2009). "Forholder vi oss til det?" spurte June Breivik på forrige forelesning på kurset "Ledelse i skolen" (BI). Mange skoler gjør det for lite, mener jeg. Tenk for noen muligheter vi har når vi kan bruke de digitale verktøyene! Min praksis i skolen har forandret seg de siste ti åra på grunn av tilgjengelige digitale verktøy. De siste to åra er forandringen mer markant. Gjennom inspirasjon fra Arne Tragetons prosjekt "Skrive seg til lesing" (STL) har vi på Skauen kristelige skole i snart halvannet år jobbet med lese- og skriveopplæring via skriving på pc. Elevene jobber i par eller alene. Ved hjelp av talestøtte får elevene umiddelbar tilbakemelding på det de skriver. De skriver, lytter og prøver igjen. Elevene er aktive og får produsert mye i løpet av timen. Når de jobber to og to, lærer de også av hverandre. De prøver og feiler og korrigerer hverandre, og som John Hattie bekrefter i sin i bok "Synlig læring" (2013) er medelevenes effekt på læring høy.

To s-er i nisse
Forrige tirsdag jobbet førsteklasse med bokstaven "n", to og to elever jobbet ved pcen, begge hadde headset. De byttet på å skrive. De skrev ord til bilder på skjermen. Jeg overhørte følgende dialog: 
Karoline: "Hva er det bilde av?"
Trine: "En narr". Karoline skriver N-A-R-R.
Trine: "Nå er det min tur. Det der en en nisse. Det begynner også på N." Trine skriver N-I-S-E. 
Trine: "Dama i maskinen sa nise?"
Karoline: "Du må skrive to S-er. Jeg hørte læreren si det til Mats". (Mats jobber ved siden av.) Trine legger fornøyd til en S, og sier: "Nå sa hun nisse!"

"Lærerne kan lære svært mye om hvilken effekt de har på elevenes læring ved å lytte til elevene når de tenker høyt" (Hattie 2013). I etterkant av dialogen fikk vi en pedagogisk samtale om "sprettord og draord", og det var interessant å se hvordan elevene med iver gikk løs på nye oppgaver. 

Snakker for mye

Hva er fire? 1. klasse jobber med Kidspiration på ipad. 

Min opplevelse etter mange år i skolen er at førstklassingene har stor motivasjon når de begynner. Hvis du spør hva de gleder seg til, svarer de fleste raskt: "Lære å lese". Etter et halv års tid svarer flere elever at friminuttene er best. Hvor glapp det? Hvorfor er det ikke lenger morsomt med lesing? Blir elevene for passive? Snakker vi voksne for mye? Jeg opplever det, forskning bekrefter det. "Klasserommene blir dominert av at lærerne snakker..." (Hattie 2013). Elevene vil forske, prøve ut og leke med språket. Bruk pc, smartboard og ipad! De er gode verktøy som motiverer, og som elevene mestrer. Elevene produserer ord, tekst, bilder og historier uten at blyanten går vegg i mellom og arket får hull på grunn av en liten hånds hardhendte bruk. 


Differensiering 
Førsteklassingenes kunnskap og erfaring med ord og bokstaver varierer. Bruken av digitale verktøy gjør det enklere å tilpasse oppgavene til elevenes nivå. Mens Ole skriver enstavelsesord med de første bokstavene klassen har lært, kan Per skrive setninger og små historier, da han allerede har knekt lesekoden. Begge jobber med pc eller ipad, begge jobber i klasserommet, begge liker det de gjør og begge får oppgaver som er utfordrende nok. "For at differensiering skal være effektivt, må læreren vite hvor hver enkelt elev begynner... ...differensiering er mer knyttet til de ulike læringsfasene...snarere enn at man bare tilbyr ulike aktiviteter til ulike elever" (Hattie 2013). 

Små fingre stor konsentrasjon 

Vi liker det vi ser
Da vi startet med "skrive seg til lesing" (STIL+) i fjor, hadde vi en liten førsteklasse. Med  få elever fungerte opplegget bra, selv om vi ikke hadde en pc til hver elev. Årets førsteklassinger er dobbelt så mange, og da vi ønsket å videreføre arbeidet med STL+, dukket behovet for større tetthet med tanke på digitale verktøy opp. "Problem søker løsning - ikke motsatt - problemet er viktigst" (Johan From 2014). Vi hadde en utfordring og søkte en løsning. 

I høst er skolesekkene til første- og andreklassingene lettere og blyantspissingen mindre hyppig. Alle elevene i de to yngste klassene har fått hver sin ipad, og det jobbes. Ut i fra læringsmålene velger lærerne aktuelle oppgaver som kan løses via ipad og pc, og digitale verktøy benyttes i viktige læringsprosesser. Elevene virker fornøyd, lærerne virker fornøyd. Vi liker det vi ser. 



Litteratur:
Hattie, John (2013). Synlig læring - for lærere. CAPPELEN DAMM AS
Hattie, John (2013). Synlig læring. CAPPELEN DAMM AS
Trageton, Arne (2003). Skrive seg til lesing - IKT i småskolen. Universitetsforlaget. 
Tapscott, Don (2009). Grown up digital: how the net generation is changing your world. McGraw-Hill. 

Lenker:
Kommunal- og moderniseringsdepartementet NOU 2013:2 Hindre for digital verdiskapning. 
Kap. 6 Digital kompetanse: 
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/dok/nouer/2013/nou-2013-2/8.html?id=711068  
Presentasjon av John Hattie:

“John Hattie.” - Wikipedia. Accessed 29.10.2014 http://no.wikipedia.org/wiki/John_Hattie

Presentasjon av Arne Trageton:

“Arne Trageton.” - Wikipedia. Accessed 29.10. 2014. http://no.wikipedia.org/wiki/Arne_Trageton

Tekstskaping På Datamaskin Accessed April 29, 2015. http://www.arnetrageton.no/Tekstskaping/kurs.html

Presentasjon av "Skrive seg til lesing": 

” Skriv Seg Til Lesing - STL . Accessed April 29, 2015. http://www.stlpluss.no/.

Presentasjon av boken "Synlig læring - for lærere" https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Tidsskrifter/Bedre%20Skole/BS_nr_4_10/4482-bedreSkole-0410-web_Nordahl.pdfPresentasjon av Don Tapscotts bok "Grown up digital": 
http://www.grownupdigital.com/downloads/chapter.pdf 
Presentasjon av June Breivik: 

“Tanker.” Tanker. Accessed April 29, 2015. http://junebre.blogspot.no/.

Presentasjon av Johan From: 
“Johan From.” Johan From. Accessed April 29, 2015. 
https://www.bi.no/om-bi/ansatte/institutt-for-kommunikasjon-og-kultur/from-johan/.
Skauen kristelige skole: 

“Skauen Kristelige Skole.” > IPad i 1. Klasse. Accessed April 29, 2015. http://skauenskole.no/ipad-i-1-klasse/.

Kilder bilder og film:
Bilde 1: Den gule tieren 
http://antibiomatika.net/files/151/gultier-foran.jpg
Bilde 2, 3 og 4 + film: Eget arkiv